I steinerskolen skjer opplæringen i kunst og håndverk fra første skoledag. Opplæringen legges opp i tråd med steinerpedagogikkens ideer om progresjon. Det betyr at elevene de første årene skaper bilder og gjenstander med et lekende utgangspunkt, både ut fra evne til etterligning og evne til å uttrykke egne indre forestillinger.
I 1. klasse øver barna seg på å veve. Denne høsten har elevene lagd seg sin egen drømmefanger i skogen. Oppgaven gir barna en kreativ og finmotorisk utfordring, og resultatet er rørende vakkert.
I 4. klasse tas vevingen opp igjen. Da kommer forståelsen for og ferdighetene i teknikk, verktøy og estetiske virkemidler tydeligere fram. Elevene vever da en gjetertaske med innslag av ulltråd som de har karet og spunnet selv på håndteine.
Læreplanen sier følgende: «Tekstile materialer følger mennesket hele livet. Det er det vi har aller nærmest huden, kroppen vår – og det gir oss den innhylling, bekledning og varmeregulator vi trenger som menneske. Tekstiler er myke, har en overflate som minner om hud og pels og gir fingrene et mildt og nyansert møte med omverdenen. Når vi skaper tekstiler, tar vi råstoff som ull og pels fra dyreverdenen og bomull, hamp og lin fra planteriket. Vi lager tråden og bruker den til å skape nye sammenhenger hvor lovmessighetene i strikkingen, vevingen, spinningen gir oss nye sammenføyninger og nye overflater. Elevene blir kjent med en grunntråd som løper igjennom alle tekstile materialer.» (s.223)